Hefte 1/2000
| "Guds hjerte" og "menneskets sjel" Momenter til analyse av sjelesorgens teologiske og dynamiske egenart |
Leif Gunnar Engedal |
| Adskillelse, sammenblanding eller hva? Et bidrag til debatten om forholdet mellom psykoterapi og sjelesorg. |
Tor Johan Grevbo |
| Prest eller terapeut. En falsk motsetning? |
Hans Stifoss-Hanssen |
Sjelesorg aktuelt. Internasjonale tendenser sett fra et |
Tor Johan Grevbo |
Artiklene er hentet fra tidligere utgitte nummer av Tidsskrift for Sjelesorg.
Artiklene i dette heftet belyser et felles temaområde: sjelesorgens teologiske og dynamiske egenart. Dette skjer dels gjennom analyser av sjelesorgens teologiske forankring og begrunnelse, dels gjennom drøfting av sjelesorgsamtalens dynamiske og relasjonelle egenart, og dels gjennom ulike typer avgrensninger i forhold til beslektede former for samtalehjelp som f.eks. psykoterapi.
Bidragsyterne nærmer seg disse temaene fra ulike utgangspunkter. Artiklene er derfor forskjellige på flere måter. De representerer ulike aksentueringer i teologiske grunnspørsmål, de viser forskjellige posisjoner med tanke på sjelesorgens egenart og avgrensning i forhold til psykoterapien, og de synliggjør ulike oppfatninger når det gjelder hvilke utfordringer som er særlig viktige med tanke på videreutviklingen av sjelesorgen som teologisk fagdisiplin og kirkelig-diakonal praksis. I det siste bidraget gis dessuten en bred oversikt over viktige posisjoner og tendenser i den pågående internasjonale sjelesorgfaglige debatt. Det bildet som her avtegner seg, gir dermed også leseren mulighet for å vurdere de fire foregående bidrag i lys av en større faglig sammenheng.
Samlet sett gir de fem bidragene etter vår vurdering et rimelig nyansert og godt bilde av sentrale sjelesorgfaglige problemområder slik disse er tematisert og drøftet i norsk (og internasjonal) debatt de siste tiårene. Det er vårt håp at våre lesere gjennom studium av tekstene kan få en utdypet forståelse av sjelesorgens teologiske og dynamiske egenart.
Institutt for Sjelesorg - august 2000
Leif Gunnar Engedal
Pris: 75,- NOK
Sider: 76
Hefte 2/2000
| Lidelse og mening i bibelens lys | Karen-Sidsel Solberg |
| Leve i lyset med sitt mørke Sjelesørgeriske motiv fra det gamle testamentets klagesalmer |
Klara Myhre |
| Sjelesorg i Salmenes bok - noen momenter | John Steinar Jacobsen |
| Mot håp med håp. Sjelesørgeriske momenter i Jobs bok belyst ut fra håpsperspektivet |
Klara Myhre |
| Bry seg med - bry seg om Refleksjoner over Johannes 4 |
Inger Ma Bjønnes |
| Jesu angst En meditasjon i Getsemane. |
Øyvind Eide |
| Det vanskelige og det gode nærvær | Martin Synnes |
| Bibelen som fortelling | Hans Stifoss Hansen |
Artiklene er hentet fra tidligere utgitte nummer av Tidsskrift for Sjelesorg.
Bibelen er den kristne sjelesorgens grunnbok og fundament. I Bibelens ord lever den historie og de fortellinger som har skapt den kristne menighet og fulgt den gjennom alle tider. Her lyder ordet fra Guds munn. Her møter vi Jesus Kristus forkynt og bekjent som livets kilde og verdens frelser. Men her møter vi også levende og kjempende mennesker under samme kår som oss. Mennesker som tror på Gud, men som får merke at livet rommer så mange og ulike erfaringer. De får som oss merke gleden og sorgen, tvilen og anfektelsen, krisene og nederlaget, utfrielsen og oppreisningen.
Derfor er det stadig gjenkjennelse og ny innsikt å finne i møte med Bibelens tekster. Selv om århundrene skiller oss, selv om sosiale og kulturelle forskjeller kan synes uoverstigelige, så finnes allikevel det levende ordet stadig fram til nye generasjoner. Det taler til oss, det treffer vårt eget liv, det skaper nye muligheter og formidler nytt håp. På merkelig vis fører Guds tale og våre egne ord sammen. Vi møter oss selv og vårt liv i det vi møter Gud og den nåde som er hans alene.
Derfor er Bibelens ord en uutømmelig kilde i møtet mellom sjelesørger og konfident. Derfor er det også så viktig å reflektere over hvordan ulike sider av det mangfoldige bibelske materialet kan anvendes inn mot ulike typer sjelesørgeriske erfaringer.
Dette heftet i vår skriftserie innholder ulike bidrag som belyser nettopp dette. Bidragene er forskjellige både i form og innhold. Men hver på sitt vis løfter de fram sentralt bibelsk materiale og peker på hvordan dette kan anvendes inn i ulike typer sjelesørgerisk problematikk. Det er vårt håp at våre lesere gjennom studium av artiklene kan bli bedre kjent med de bibelske tekstene, og i sin tur anvende dem med større innsikt og frimodighet i sjelesørgerisk sammenheng.
Institutt for Sjelesorg - august 2000
Leif Gunnar Engedal
Pris: 75,- NOK
Sider: 72
Hefte 3/2000
| En undersøkelse av sjelesorgpraksis ved Modum Bads Nervesanatorium |
Roar Tønnessen |
Forord
Det er så vidt jeg veit ikke foretatt noen systematisk undersøkelse av det sjelesorgarbeidet
som foregår i klinisk sammenheng ved noen av behandlingsinstitusjon i Norge. Det er et
område av kirkens arbeid hvor det er viktig å få frem empirisk materiale. Da er Modum Bad
de siste 30 årene antakelig har vært den mest betydningsfulle institusjonen for praktisk
sjelesorgfaglig arbeid i Norge, er jeg takknemlig for å kunne foreta undersøkelsen ved dette
stedet.
Det er derfor naturlig å takke Modum Bad for at det var mulig å gjennomføre dette
prosjektet. Jeg har møtt stor velvilje fra alle hold ved Modum Bad. Det er mange som har
oppmuntret meg og gitt meg gode faglige råd. Modum Bad har også bidratt med lønnsmidler,
slik at jeg har hatt mulighet for å ta to måneders ekstra permisjon for å skrive dette ferdig.
Undertegnede var utdanningsprest ved Modum Bad i 96/97, og startet da opp dette
arbeidet. Etter mange års prestetjeneste har det vært inspirerende å få lov til å arbeide
grundig med et sjelesorgfaglig prosjekt. Det å foreta en empirisk undersøkelse, og å
reflektere over resultatene har vært en krevende prosess. Det har vært mye ny mark å
pløye for min del. Helt fra første ide ble til har Instituttstyrer Leif Gunnar Engedal vært en
inspirerende, engasjert og dyktig faglig veileder. Jeg er svært takknemlig for det han har
bidratt med i denne prosessen.
Innsamling av materiale gikk nærmest knirkefritt. Det er etter hva jeg forstår langt fra
selvsagt. Jeg vil derfor spesielt takke de pasientene, sjelesørgerne og terapeutene som
velvillig har stilt opp, og dermed gitt meg materiale til undersøkelsene.
Materiale i undersøkelsen er lite, men jeg håper allikevel at det kan gi impulser til å utvikle
videre det gode sjelesørgeriske arbeidet som foregår ved mange institusjoner i vårt land. Det er mye av det jeg har påpekt som kan undersøkes grundigere og mer omfattende. Det er å håpe at det kan la seg gjennomføre i fremtiden.
Kongsberg april 2000
Roar Tønnessen
Pris: 75,- NOK
Sider: 87
Hefte 4/2003
| Kan Kirken tale meningsfylt om incestutsattes tilgivelse av overgriper? | Benedikte Ericson |
De siste tiårene har vi gjort erfaringer som på ettertrykkelig vis har satt overgrep og incest på den kirkelige dagsorden. Det har vært en krevende og smertefull prosess. I lengste laget prøvde det kirkelige fellesskap å holde fast ved forestillingen om at seksuelle overgrep og incest ikke skjedde i kristne sammenhenger. Men etter hvert som det fortrengte og skjulte ble avdekket og kom opp til overflaten, ble vi tvunget til å se denne onde virkelighet i øynene: Skremmende mange bærer på livsødeleggende sår etter seksuelle overgrep - ofte begått mot vergeløse barn og unge. Å erkjenne dette har stilt kirken og sjelesorgen overfor store utfordringer. Det siste tiåret har det også skjedd mye som har bidratt til å endre vår forståelse og styrke vår beredskap betydelig. Bøker er skrevet, artikler er publisert, undersøkelser er gjort, administrative ordninger er etablert. Det er utviklet en betydelig kompetanse i håndtering av overgrepssaker, og vi har fått Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Underveis i denne prosessen har sjelesorgen blitt stilt overfor mange utfordringer. Et av de teologiske spørsmål som har stått særlig sentralt, er spørsmålet om tilgivelse. Temaet har mange sider, men et sentralt problem kan formuleres slik: Hva innebærer den kristne forkynnelse om forsoning og tilgivelse i møte med incestofferets virkelighet? Hva betyr det i denne sammenhengen å be: "Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere"? Er det slik at den som har fått sitt liv ødelagt av overgrep, lever under en fordring og forventning om å skulle tilgi sin overgriper? Er en slik tilgivelse et vilkår for selv å kunne eie Guds tilgivelse?
Det er dette meget viktige og vanskelige teologiske tema som dette Koinoniaheftet tar opp. Jeg er svært takknemlig for at Benedikte Ericson har gått inn i denne problematikken på en så grundig, medlevende, varsom og samtidig utfordrende måte. Hun har de beste forutsetninger for å forstå de psykologiske prosesser og de eksistensielle dyp som her møter oss. Hun arbeider med de kompliserte teologiske problemene på en måte som gir tillit. Og hun makter gjennom sin drøfting å føre samtalen om tilgivelsens innhold og muligheter videre på en meningsfull og utfordrende måte. Jeg håper derfor at heftet blir lest av mange. Det har mye viktig innsikt å formidle til sjelesørgere og andre som arbeider med problematikken. Og jeg tror ikke minst det vil kunne åpne nye veier og gi nytt håp til mange som selv sliter med å komme videre i livet etter dype traumer og overgrep.
Institutt for Sjelesorg - februar 2003.
Leif Gunnar Engedal
Pris: 75,- NOK
Sider: 76
Hefte 5/2003
| Hvordan forholde seg til det guddommelige maskespill teoretisk og praktisk |
Tor Johan S. Grevbo |
Sjelesorgfaget er en del av den praktiske teologi. Det betyr bl.a. at en faglig troverdig sjelesorglitteratur bør inneholde god, tydelig teologi samtidig som den også forholder seg nært til en praktisk, gjenkjennelig livsvirkelighet. Bare i samspillet mellom teologi og praksis kan en troverdig sjelesorgtenkning utvikles.
Denne kombinasjonen er ikke lett. Det er fort gjort å havne i ensidigheter. Engasjementet for forankring i en praktisk, sjelesørgerisk problematikk kan skyve den teologiske refleksjonen ut i periferien. Eller engasjementet for en seriøs teologisk refleksjon kan gå seg vill i teoretiske abstraksjoner og miste kontakten med praksis. Ingen av delene er fruktbare. Begge svikter i forhold til det som er hjertet og nerven i det sjelesørgeriske arbeidet.
Det er derfor både oppløftende, befriende og utfordrende å kunne presentere det nye bidraget i Koinonia-serien som nå sendes ut. Her er hjertet og nerven i den sjelesørgeriske refleksjonen tydelig og kreativt tilstede. Tor Johan S. Grevbo gir et meget verdifullt bidrag til den skandinaviske sjelesorglitteraturen. Teksten er teologisk grundig og innsiktsfullt. Den har gode og utfordrende konkretiseringer. Den preges av et tydelig personlig-eksistensielt engasjement. Og den rommer en velgjørende variasjon i bruken av ulike litterære formspråk slik at poesi og skjønnlitteratur i mange sammenhenger får belyse og utvide de tema som drøftes. Jeg vil peke på fire ting som særlig verdifulle.
For det første gir Grevbo et gjennomtenkt og velformulert bidrag til arbeidet med å utvikle et bærekraftige teologisk fundament for sjelesorgen. Han makter å gjennomføre en krevende teologisk refleksjon samtidig som veien til en gjenkjennelig hverdagsvirkelighet alltid viser seg å være kort. For det andre er det en glede å merke hvor livsnære og sjelesørgerisk relevante helt sentrale stykker av en luthersk teologi er. Det er utvilsomt både nyttig og nødvendig å arbeide økumenisk innenfor sjelesorgfaget. Men Grevbos framstilling viser samtidig hvor store skatter som finnes i vår egen tradisjon, og hvor viktig det er å øse av disse kildene. For det tredje er det verdifullt at Grevbo fører en så omfattende faglig samtale med tysk sjelesorg. I en tid der særlig amerikanske bidrag dominerer feltet, gir dette nyttige og ofte utdypende og korrigerende perspektiver. For det fjerde slår det meg i lesningen av Grevbos tekst at den knytter nære og sterke bånd mellom sjelesorgen og det som i dag gjerne kalles spiritualitet. På mange måter kan boken også leses som en grunnleggende innføring i en luthersk spiritualitet. En slik sammenknytting av spiritualitet og sjelesorg er saklig viktig, og gir viktige impulser i en tid der mange søker etter en fornyet og livsnær kristen praksis.
Grevbos tekst stiller krav til leseren. Men det er virkelig å håpe at mange sjelesørgere tar seg tid til langsom og ettertenksom lesning. Det vil gi mye god kunnskap og fordypet innsikt. Men også inspirerer til utholdende og trofast tjeneste - både for mennesker som trenger det, og for en Gud som er mer og større enn noen kan fatte.
Institutt for Sjelesorg - november 2003.
Leif Gunnar Engedal
Pris: 125,- NOK
Sider: 127